"Å maka" - megling

Å ordne en helhet - opphavet til det norske ordet megling

(Dale, Geir: Fra konflikt til samarbeid, Cappelen akademisk forlag, Oslo 2006)

Fram til 11- og 1200-tallet, før staten vokste fram og kulturen som en følge av kristendommen gradvis ble mer individorientert, kom bygdefolket i vårt eget land sammen på tingvollene når konflikter og problemer skulle løses.

Den formen for megling som er mest utbredt her til lands kan først spores tilbake til USA og Canada hvor det oppsto en meglingsbevegelse på 1960-tallet. Denne bevegelsen spredte seg til Europa og Norge på 1980-tallet.
Den amerikanske modellen for mediation, som kom til Norge med meglingsbevegelsen, hadde sitt utspring i en fornuftsbasert, kristen tradisjon. Man så for seg to parter i konflikt, og en tredje, upartisk person, som forsøkte å få partene til å forhandle fornuftig og møtes til en overenskomst, gjerne midt mellom partenes ståsteder. Den etymologiske opprinnelsen til ordet mediation er det latinske ordet mediare, som betyr å gå inn i midten, mellom de stridende parter.

Selv om vanlig norsk meglingspraksis i dag har fått et innhold som er preget av det engelske ordets latinske opprinnelse og av nordamerikansk fornuftstro, så har det norske ordet megling likevel ikke latinsk opphav.
Det norske ordet megling kom nordover til Norge med det tyske ordet mekelen på 1700-tallet, og ordet mekelen har igjen sin rot i det førkristne og norrøne ordet maka.

Betydningen av å maka var å ordne eller å lage en helhet; "å maka det slik at alt går bra"

Slik vi kjenner tradisjonen fra tingvollene, er det ikke urimelig å anta at å maka oftest dreide seg om å ordne forhold mellom grupper som møttes og snakket sammen på tingvollen.
I ordet maka ligger det ingen umiddelbar forestilling om at megleren skal gå inn mellom de individuelle partene.
Gruppa sto sterkere enn individet i gjeldende rett før kristendommen. Med vektleggingen av at alt skal gå bra er det kanskje mer nærliggende å anta at å maka innebar en mer tilbaketrukket og løsningsorientert tilnærming til helheten i konfliktsituasjonen. Det vesentlige var kanskje å holde fokus på hele prosessen og hele konflikten, og å bringe helheten i gruppa av berørte over i en tilstand av orden, "slik at alt går bra".